Kunstverket presenterer:
Per Fronth
Blue Venia - 08.10.–01.11.2015
Utstillingen Blue Venia er tilvirket ved Ateljé Larsen i Helsingborg og IdemParis. Blue Venia forfølger tre separate historier, som på en intuitiv måte har tentakler som knytter dem sammen. Verkene er laget innenfor teknikkene koldnål, fotopolymer og litografi. Kombinasjonen av de ulike teknikkene skaper et spenningsforhold i motivene, der den frie poesien møter fotografiets dokumentariske egenskaper.
Fronths visuelle historier viser utfordrende aspekter ved den menneskelige natur. Verkenes karakter gjør at man får lyst til å kalle de for portretter, men det er ingen tradisjonelle portretter vi blir presentert for. Landskap, mennesket og ulike fenomener henger side om side. Felles for de alle er den evige syklusen vi er en del av. En av Fronths inspirasjonskilder er den amerikanske filosofen Ralph Waldo Emerson, (1803 - 1882), som var med å redefinere menneskets plass i naturen; ethvert menneske er bærer av det gudommelige.
Verket Sea of Tranquility, er en måne-eclipse over Stillhetens Hav i Ny-Hellesund og Venus passasjen over Solens disk. Fullmånen brukes som en metafor for det snikende forfall, som til sist ender med døden, men månen symboliserer også livets flyktighet; fødsel følges av død i en uendelig syklus. Vann, selve premisset for alt liv i universet, er fanget i sin forgjengelige faste form som snøkrystaller på en Tesla i serien, Crystals. I serien Venia trer beskrivelser som vilje, motstand og indre tilgivelse frem. Fronth omtaler serien som indre landskap. Spesielt hvordan egne demoner kan forvolde veldig mye motstand og usikkerhet i eget sjelsliv og at det til tider kan være svært utfordrende å være ærlig. I verket Dalia blir vi presentert for en indianerjente fra regnskogen i Peru. Forholdet mellom mennesket og naturen og forvaltningen av naturressurser er utgangspunktet for dette verket. Hentet fra hans nylige reise til elven Yurua representerer det den ytterste grense for “ vår vestlige sivilisasjon”. Regnskogsfondet, som Fronth frivillig var på oppdrag for, arbeider for å etablere et eget reservat som skal beskytte uoppdagede mennesker og deres skog fra utsidens profittjag. Fronth omtaler møtet med kulturen i regnskogen som mer holistisk enn i den vestlige verden. Mennesket er en integrert del av naturen og ikke en dominerende kraft.
Arbeidene har grodd frem gjennom flere teknikker, ulike menneskemøter og rent geografisk strekker den seg fra Amazonas til Jotunheimen. Fronths visuelle historier er som iscenesatte film- stills. Betrakteren er vitne til et åsted, og skal prøve å rekonstruere hendelsesforløpet. Det har et aspekt av melankoli ved seg å være vitne til slike bruddstykker. Flatenes skiftende rytme, tekstur og farge fletter scenene sammen. Under lagene med sverte avdekker kunstneren gradvis portrettenes historier for oss.
