I det stille, halvveis ut i 2007, foregikk det et betydelig demografisk skifte; Antall mennesker bosatt i verdens byer oversteg antallet med bopel på landsbygda. I 2030 kommer 60% av oss til å bo i en by. I 2050 øker andelen til 70%. Grunnen for dette skifte er en historisk høy befolkningsvekst, en annen viktig grunn er at byene har flere jobber å tilby. Samtidig vokser fattigdommen mer i byene enn på landet. Jeg mener dette er det viktigste skifte i vår historie som viser at de økonomiske kreftene overstyrer alt av menneskelige ønsker og behov. Dyr har mønstre på å forflytte seg til der det er rent vann og ren luft samt nok mat, vi mennesker forflytter oss mot byene der maten er dyr, vannet urent og luften forurenset. Dette er med på å bevise at vår kultur formes rundt økonomiske vinster, ikke rundt menneskelige behov.
Det meste av dette skiftet skjer i Asia og Afrika, det er en av grunnene til at det ikke har vært en belyst nyhet i vår verden. De største utfordringene med denne utviklingen er ifølge Worldwatch Institute's; rent vann, ren luft, dyr mat, utvikling av kloakksystem, boliger og transport. De advarer også at denne utviklingen er ekstremt farlig for menneskelig helse. Det er også fordeler med utviklingen som FN befolkningsfond påpeker; “Byer er mere fordelaktige i å løse sosiale og miljømessige utfordringer og de genererer mer arbeid og inntekter. Med god styring kan de også levere utdanning, helse og omsorg mer effektivt.” Denne gode styringen er et håp, ikke en realitet.
Mennesker har alltid levd av jordens ressuser. Eller mer presist så har vi levd av jordens renter produsert av jordens kapital. Nå lever vi av jordens kapital. Denne utviklingen, sammen med den største folkevandringen mot byene i mennekets historie, gir oss helt klare svar på hva som er vår tids fokus: økonomi, kommersialisme og forbruk.