KUNSTVERKET HOVEDØYA PRESENTERER EN OMFATTENDE UTSTILLING MED MALERIER, AKVARELLER OG LITOGRAFIER AV KUNSTNEREN EDYTA SOBIERAJ.
Edyta Sobieraj er utdannet ved Kunstakademiet i Krakow, og tok diplomoppgave med utmerkelse under professor Jan Szancenbach. I 2011 tok hun sin doktorgrad i maleri ved Kunstakademiet i Krakow. Hun arbeider som maler og grafiker.
Sobieraj arbeider med motiver av interiører og mennesker, fremstilt som scener fra livet. I hennes verk kan man se forlatte kunstnerstudioer med fokus på objekter, fremhevet gjennom stråler av lys. Det er lyset som definerer motivet hos Sobieraj, og gjennom lyset skaper hun teatralske scener av tomhet.
Sobieraj var stipendiat ved Ministeriet for Kunst og Kultur i 1998, og assistent i malerkunst for professor Adam Brincken. Hun har hatt en rekke utstillinger i bl.a. Polen, Tyskland, Østerrike, USA og har tidligere stilt ut i Norge på Gamle Ormelet og Galleri Ismene.
KUNSTVERKET HOVEDØYA PRESENTERTE EN OMFATTENDE RETROSPEKTIV UTSTILLING MED VERK FRA DE SISTE FEMTI ÅRENE AV EN AV SVERIGES MEST BETYDNINGSFULLE KUNSTNERE, ROJ FRIBERG.
Forestill deg at du sitter i et teater og plutselig får en følelse av at du mentalt har flyttet deg fra tilskuerplassen og opp på selve scenen. Ikke nødvendigvis for at du er provosert av stykkets innhold, og ikke for at du vil være med i forestillingen eller gripe inn i handlingen, men fordi du med en magisk kraft blir sugd inn eller fanget av forestillingen. Scenen slutter seg om deg og du går usynlig rundt i scenerommet og blir vitne til de merkelige hendelser som utspiller seg.
Roj Fribergs billedverden arrangerer rommet og dets installasjoner på en mesterlig måte. I utstillingen på Hovedøya kommer dette eksplisitt frem i den store installasjonen ”Processen” fra 1995. Publikum inviteres opp i en vitneboks og slik blir betrakteren omsluttet av selve verket – både fysisk og psykisk. Men det interessante er at denne effekten også oppstår i møte med de todimensjonale bildene. Man nøyer seg ikke med å titte, betrakte, leve seg inn og nyte. Man blir dratt inn i selve atmosfæren, sakte men sikkert blir man dratt inn i motivet og slik vandrer man rundt som en undrende turist som er lokket ut i en avsides og ukjent verden.
Fritt etter Poul Anker Bech ” Energien fra det sorte hullet”
